Domstolene bør bruke barnehus

SV Har vært forslagsstiller og pådriver for å få barnehus i Norge. Vi er selvsagt fornøyd med at vi nå har syv barnehus i Norge. Alle er opprettet under vår regjering. Neste år kommer det åttende banehus i Ålesund.

Der er jeg er meget skuffet over at det finnes skepsis i domstolene for å bruke dem.

SV mener selvfølgelig at barnehus er best for barna som har vært utsatt for overgrep. Her får de tverrfaglig hjelp under ett tak, og de blir skånet fra eventuelle belastninger under avhør i tinghusenes vanlige kontorer. Vi vil derfor at flest mulige avhør blir foretatt på barnehusene.

Akhtar Chaudhry, justispolitisktalsperson for SV

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/domstoler-vil-ikke-bruke-barnehusene-domstolene-maa-skjerpe-seg-3606157.html

Audun Lysbakken som ny leder i SV

Lysbakken som ny leder i SV!

Livet ble litt surere for SV-ere da Kristin Halvorsen trakk seg som leder i partiet og Audun Lysbakken og Bård Vegar Solhjell stod som klare lederemner. Jeg har alltid sagt til disse to mennene at de utfyller hverandre på en fabelaktig måte når det gjelder partiledelse. Utfra forskjellige lederkvalifikasjoner utgjør de et team som SV kan være stolt over. I dag har Bård Vegard Solhjell trukket seg som lederkandidat. Mange av oss har pustet lettet, uavhengig hvem en skulle stemme på på landsmøtet. Skuldrene er senket. Vi slipper å velge mellom to gode kandidater det var nesten umulig velge mellom!

Jeg vil nå gjøre det klart at jeg vil ønske Audun Lysbakken som partiets leder. Etter seks år i regjering, hvor vi har fått gjennomslag for mye av vår politikk, men samtidig har måttet betale en høy pris, trenger vi en tydelig leder. En leder som kan rendyrke SVs politikk og gi velgerne et klart alternativ på venstreside i norsk politikk. Audun Lysbakken vil gi SV-ere en ny glød og vekke stort engasjement blant velgere på venstreside. Han vil gi oss sosialistiske løsninger for dagens Norge.

Lysbakken har vist, gjennom sine to år i statsrådsstolen, at han kan ledelse. Han er målbevisst og leverer resultater til sine oppdragsgivere. SV vil gjøre klokt i å velge Lysbakken som sin leder. 

Et hyggelig besøk på Stortinget

http://www.facebook.com/media/set/?set=a.228674153816551.76747.214665251884108&saved#!/photo.php?fbid=2405381176682&set=a.1799518550495.2104099.1315720024&type=1&theater

Frp vil snu integreringen

Utrop

SV vil styrke det norske demokratiet. Vi vil gi innvandrerne mulighet til å påvirke sitt eget liv, sin egen hverdag og vårt demokrati. I disse valgkampdager er det verdt å nevne at SV har en lang tradisjon om å nominere minoritetene til kommunestyrene og fylkestingene. Oslo SV har nominert hele 14 kandidater med minoritetsbakgrunn til bystyret. Det utgjør om lag 25 % av kandidatene på lista. Det tilsvarer byens etniske sammensetning.  I Kongsvinger har SV nominert hele tre politikere med minoritetsbakgrunn på toppen av sin kommuneliste. SV har hatt en stortingsrepresentant med minoritetsbakgrunn i 4 år. 

Vi oppfordrer velgere med minoritetsbakgrunn til å stemme og dermed utøve sin innflytelse på politikken i sine nærmiljøer. Vi utgir valginformasjon på mange språk slik at velgere som ennå ikke har rukket å lære norsk skal kunne forstå vår politikk og vårt samfunn.  Men dette kan endre seg dersom Frp får gjennomsalg for sin politikk.

Frp vil nemlig frata innvandrerne stemmerett ved lokalvalgene. Frp fremmet følgende forslag i Stortinget i 2008: Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at stemmerett ved lokalvalg begrenses til norske borgere, innenfor rammen av de internasjonale avtalene Norge er forpliktet av.

Klarere enn dette kan det ikke sies. Frp ønsker å snu integreringen 30 år tilbake. Partiet vil rett og slett ta stemmeretten ved kommune- og fylkestingsvalg fra innvandrerne som ikke har norsk statsborgerskap, men har bodd i landet i over minst tre år.

Det var på tidlig 19080-tallet valgloven ble endret. All innvandrere over 18 år fikk lov til å stemme ved kommune- og fylkestingsvalg dersom de hadde tre års lovlig opphold i landet. Dette har betydd mye for integrasjonen og deltagelsen. Retten stil å kunne stemme, bli hørt og bli valgt har knyttet innvandrerne tettere til det norske demokratiet og lokalmiljøer. De bryr seg mer om den lokale skoleveien, eldresentra, sykehjemmene, legevakttjenesten, renovasjonsetaten og lokalveibygging. De utøver innflytelse og tar ansvar. Dersom man fratar dem retten til å påvirke har man samtidig sagt at de ikke trenger å bry som om det norske samfunnet og demokratiet. Dette er en ekskludering og en alvorlig beskjed.

Vær med Sv-bussen

SV-bussen og SV-ledelsen skal reise rundt hele Norge i en uke frem til valget. I går møtte norskpakistanere SV-lederen med flere. Vær med når bussen kommer til din kommune.

http://www.facebook.com/media/set/?set=a.2368734460537.2139951.1315720024&saved#!/photo.php?fbid=2394304579774&set=a.2368734460537.2139951.1315720024&type=1&theater

Forsvar partiet og fellesskapet!

Valgkamp er alltid krevende. Noen ganger mer krevende enn andre ganger. Det hele dreier seg om å komme ut. Snakke med velgere. Lytte og fremlegge sitt syn. Men mest å lytte. Deretter er det opptil velgerne.

Mange lar seg rive av meningsmålinger. Både velgere og politikere. Men meningsmålinger endrer seg raskt. Det som gjelder er å ha troen på det budskapet du står for, du tror på.  Fjellstøtt!

2. juli 2009 hadde Høyre en oppslutning på kun 12,9 %. På valgdagen 14. september 2009 fikk Høyre 17,3 %. 2. juli 2009 fikk Frp 25,3 % i samme måling. I dag ligger partiet på 14,9. Nesten halvert. I dag skårer Høyre hele 23,6 %. Det eneste sikre er at meningsmålinger varierer. Jeg har ennå ikke møtt en eneste valgforsker som kan med sikkerhet si hvorfor. Hvorfor har Høyre doblet seg siden 2009? Tja! Hvorfor har Frp nesten halvert seg siden juli 2009? Tja!

Mange vil ha det til at SV er i en krise. De forklarer det med vår politikk. Noen mener at årsaken er at vi sitter i regjering og ”forvalter en politikk hvor NATO er en del av utenrikspolitikk”. Andre mener at årsaken er Norges deltagelse i Afghanistan og Libya.

La meg fortelle deg, kjære SVer, at like før valget i 1997 lå vårt kjære parti under sperregrensen. Kristin Halvorsen lå an til å falle ut av Stortinget. Da var vi ikke en del av regjeringen, Norge var ikke i Afghanistan og det var ingen norsk militærdeltagelse i Libya. Så de som mener at årsakene ligger i denne type politiske disposisjoner, bør tenke igjennom.

Som politiker og SVer har jeg lært at det viktigste for meg er å ha urokkelig tro på vår politikk. Jeg har troen på at vi har fått gjennomsalg for vår politikk langt utover vår oppslutning skulle tilsi. Husk full barnehagedekning, makspris i barnehagene, lovfestet rett til barnehage, begrensing av privatskoler, gratis læremidler i videregående skole, kjønnsnøytral eksteskapslov, vern av Lofoten, Vesterålen og havet utenfor Senja, økt kvote for flyktninger, økt bistandsbudsjett, klar støtte til palestinasaken og mye mer. Dette er SVs seiere.

SV og vi trengs i norsk politikk. Tenk hva det ville bety dersom høyere siden og spesielt Frp fikk økt innflytelse på norsk politikk – både hjemme og ute. SV er garantist mot det.

Fremover skal vi satse på å styrke skolen, jobbe for at flest mulige fullføre videregående skole, økt likestilling mellom kjønnene, vern av det flerkulturelle Norge, forsvare miljøet og internasjonal solidaritet. Din og min jobb er å gå ut, snakke med velgerne og forsvare både partiet og fellesskapet!

Akhtar Chaudhry, stortingsrepresentant for SV

Sammen og samlet!

Sammen og samlet!

Det er med dyp sorg og sjokk jeg har registrert at Norge er rammet av voldshandlinger av voldsom dimensjon. Vårt åpne demokrati, dets fremste symbol og en ungdomsorganisasjon er utsatt for dødelig vold. Dette er til å ta kraftig avstand fra. 

I kveld og i løpet av de nærmeste timene og dagene skal vi stille opp for de som er rammet, de som er engstelig og redde og vise omsorg til hverandre generelt. Vi skal komme styrket ut av denne sorgfulle situasjonen. 

Mine tanket går i kveld til etterlatte og de som selv er skadde. Jeg vil også takke hjelpemannskaper og politiet som hjelper de involverte.

Akhtar Chaudhry

Stortingets fjerde visepresident (SV)

Dialog på Stiklestad

Denne artikkelen (http://www.t-a.no/kultur/article169427.ece) har skapt debatt. Jeg har fått en mail som jeg har svart slikt:

Kjære Inger, takk for mailen. Jeg setter pris på ditt engasjement.

Jeg kommenterte saken etter at jeg ble oppsøkt av Adresseavisa. 

Jeg har etter hvert forstått at vi er alle borgere av èn verden som etter hvert ikke har noen grenser. De geografiske grensene vi er kjent med bedrar oss. Både innenfor disse grensene og over disse, er vi tett knyttet til hverandre over våre religiøse relasjoner. Du som en kristen og jeg som en muslim er en del av sammen nasjon, og er nødt for å forholde oss til hverandre, på samme måte som jeg og du må forholde oss til hinduene i India og buddhistene i Thailand. Langt unna våre geografiske grenser. Vi påvirker hverandre, og kan fremme glede og kjærlighet, men også ild og sorg til medmennesker. 

Da er det viktig at vi blir bedre kjent med hverandre, forstår hverandre bedre, slik at vi er i stand til å respektere hverandre bedre. Slik kan vi også bli bedre rustet til å takle kriser som garantert kommer til komme. For selv om vi bygger broer og tillit, vil gale mennesker klare å tenne konflikter mellom mennesker. 

Det er med dette som bakgrunn jeg støttet Stålsetts tanke om et dialogsenter på Stiklestad. Jeg synes tanken er spennende, både det å opprette et dialogsenter og det å opprette det på Stiklestand. 

Men du har sikkert lest at jeg i samme uttalelse sa at jeg ikke har preferanser om hvor et slikt senter bør opprettes. For jeg kan aldri håpe på respekt og tillit hvis jeg begynner med å vise forakt for medmennesker. Her bør du og jeg jobbe sammen for at vi finner et sted som vi alle kan være enige om. 

Når det gjelder hvordan muslimer hadde reagert hvis man opprettet et slikt dialogsenter i Makkah eller i Madina, kan jeg ikke snakke for andre muslimer. For meg er det imidlertid ingenting vakrere, mer formålstjenelig og symboltungt enn et slikt senter nettopp i Makkah eller i Madina. Min islam bygger på respekt for medmennesker og skal femme forståelse mellom mennesker. Så hvorfor ikke fra av fredens byer? 

Håper at har svart på ditt spørsmål. Ha en god kveld. 

Vennlig hilsen,

Akhtar Chaudhry,

Stortingsrepresentant for SV

Knebling av ytringsfriheten er forkastelig

Den arabiske befolkningen har i løpet av i de siste månedene kjempet for sine demokratiske rettigheter. Ytringsfriheten er en av disse rettighetene. Rett til å kunne være uenig med myndighetene er en grunnleggende demokratisk rettighet, fastslått i alle relevante dokumenter med respekt for seg selv. Retten til å kunne offentlig tilkjennegi denne uenigheten uten å frykte straff er også en demokratisk rettighet.

Verdenssamfunnet har gitt sin fulle støtte til araberne når de har kjempet mot sine ledere som med varierende grad av motstand har prøvd å kneble sine egne borgere. I Libya har vi faktisk sendt fly og bomber. President Obama holdt en tale særskilt rette mot denne demokratiske bevegelse. I sin tale advarte han arabiske ledere i klare og krasse ordelag mot å bruke makt mote sine egne borgere som kjemper for demokratiske rettigheter.

Plutselig har et annet land i Midtøsten fratatt sine borgere retten til å være uenig med regjeringen og dens politikk. I Israel er det nå straffbart å opponere regjeringens politikk. Parlamentet har vedtatt at en kan miste privilegier, i verste fall bli bøtelagt og fengslet dersom borgere tar til ordet for boikott av (ulovlige) bosettingene. En grunnleggende rettighet i et demokrati er fratatt. Opposisjonsleder Tzipi Livni har opponert loven. Mange jussprofessorer betegner loven som grunnlovsstridig.

Hvordan har verden, USA og EU reagert i tilfellet Israel? Jo, man har utvist bekymring, men ”anerkjenner samtidig Israels suverenitet når det gjelder lovgivning”. Dette står i skarp kontrast til reaksjonene mot arabiske ledere som ville nekte sine borgere demokratiske rettigheter. Knebling av ytringsfriheten skal fordømmes på det sterkeste uavhengig av hvem som står bak ugjerningen. 

Akhtar Chaudhry

Stortingsrepresentant for SV

For et vakkert syn

Her satt jeg i stuen min for noen minutter siden og så på tv'n. Plutselig så jeg utenffor vinduet og ble fasinert av fargene og lyset. Jeg vilgjerne dele disse med deg.

Ha en god kveld!

Chester City Hall

Chester er en liten by nord-vest i England. Byen har en flott rådhus. Inngangen er fargerikt og klassiskt innredet. Det er fakstisk litt rart å se selve kommunestyresalen. Salen var innredet som en skolesal, uten pulter. Kun stoler. Ingen lydanlegg.

Det gode gamle England

England er fortsatt det gode gamle. Her i Chester, vest på England, harde gode gamle postboksene som preger bybildet på samme vis som det gjorde for hundr eår siden. Interresant og morsmomt å se dem.

Fremskritt eller tilbakeskritt?

Frps Per-Willy Amundsen har i flere aviser anklaget meg for ”å dra rasismekortet” fordi jeg kritiserte hans generaliserende uttalelse om at muslimer har dårlig arbeidsmoral. Uansett hvordan Amundsen måtte mene det, så er det å dra paralleller mellom dårlig arbeidsmoral og en bestemt religiøs gruppe problematisk. Det er en grov forenkling som er med på å bygge opp under rasistiske holdninger. Det er nettopp slike utsagn som er med på å lage et segregert samfunn.

Problemet mitt er ikke at du bruker tall, Amundsen. Problemet er hvordan du leser tallene og drar feilaktige konklusjoner i offentligheten. Det stemmer selvfølgelig ikke at muslimer har dårligere arbeidsmoral enn andre. Det å anklage en av verdensreligionene for å ha noe ved seg som resulterer i dårligere arbeidsmoral er ikke bare latterlig, men en avsporing i en viktig debatt. Og dersom man ser på tallmaterialet som Amundsen viser til som grunnlag for de generaliserende uttalelsene sine, går det fram at for eksempel personer fra Bosnia-Hercegovina har en forholdsvis høy sysselsettingsandel. Men de er kanskje ikke muslimer? Eller?

Ja, minoriteter har lavere arbeidsdeltakelse enn etniske nordmenn. Dette er ikke et unikt fenomen i Norge, det har sin naturlige forklaring i at de sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Årsakene kan være sammensatte, men de har ingen ting å gjøre med en trosretning å gjøre. Noen får ikke jobb fordi de ikke har utdanning, fordi de ikke kan språket, fordi de er analfabeter, fordi de er nye i landet og ikke forstår kodene. Andre tar jobber de er overkvalifiserte for, vi har eksempler på at innvandrere med ingeniørutdannelse vasker gulv. Andre søker og søker, men blir aldri kalt inn på intervju, fordi de har en fremmed navn. Dette vet vi, dette er fakta.

Så da må vi bruke denne kunnskapen. Jobben vår som politikere er ikke å generalisere og tegne skremselsbilder i media, den er å finne løsninger på utfordringene. Målet til SV er å få alle i arbeid, fordi vi vet at det sannsynligvis er den viktigste nøkkelen i integreringen. Derfor har vi satt i gang flere tiltak for å få flere personer i arbeid, blant annet obligatorisk innkalling av minst en kvalifisert person med minoritetsbakgrunn til intervju ved statlige ansettelser, gjeninnføring av norskopplæring for asylsøkere, økt retten og plikten til norskopplæring, egne prosjekter rettet inn mot minoritetskvinner for å få flere i arbeid, herunder gratis kjernetid i barnehagen.

Når Amundsen og Frp kommer med slike generaliserende utspill som knytter arbeidsmoral til religion, så skader de. Jeg blir provosert på vegne av alle de ungdommene som vokser opp i Norge, men som blir satt på sidelinja på grunn av slike utspill. Det spiller ingen rolle at de ikke kjenner seg igjen i bildet. For så lenge Amundsen og andre i Frp sier ordene nok ganger, blir det en virkelighet de må forholde seg til. Det er det motsatte av inkludering. Om det ikke er rasisme, så er det i hvertfall meningsløst, farlig og ekskluderende. Det blir til virkelighet bare hvis FrPs ord får feste seg. Jeg skal gjøre hva jeg kan for at de ikke skal få. 

Kandidater til Nobels fredspris

For ca en måned tilbake inviterte jeg folk flest til å være med og foreslå kandidater til Nobels Fredspris for året 2011. Jeg ble gledelig overveldet over responsen. Det kom mange gode og verdige forslag. Evo Morales, Obama, Medvedev, Dr. Masaru Emoto fra Japan, Mevlevi-ordenen. Dr. Marshall B. Rosenberg, Julian Assange og Wikileaks, Malalai Joya fra Afghanistan, EU, Stansilav Petrov, Vandana Shiva, Raji Sourani, Nansen Dialogue Network, den latinamerikanske medisinske høyskolen på Cuba og Abdus Sattar Edho og Edhi og Avigdor Feldman Foundation var blant dem.

Jeg har, sammen med mine stortingskollegaer i SV, gått i gjennom alle forslag. Til slutt valgte vi ut følgende fire kandidater:
Nansen Dialogue Network – for deres freds arbeid spesielt på Balkan
Raji Sourani (Palestina) og Avigdor Feldman (Israel) – for dere arbeid for palestinernes rettigheter
Wiki Leaks – for deres arbeid for ytringsfrihetenAbdus Sattar Edhi og Edhi Foundation – for deres 50 år lange arbeid for syke og svake i Pakistan

Jeg har selv nominert Abdus Sattar Edhi og Edhi Foundation – for deres 50 år lange arbeid for syke og svake i Pakistan. Stortingsrepresentant Snorre Valen har foreslått Wiki Leaks – for deres arbeid for ytringsfriheten. Tre andre SV-stortingsrepresentanter har nominert de øvrige kandidatene.

En stor takk til dere som foreslo kandidater. Lykke til!

Hvordan forebygge ekstremisme i Norge?

Møte 24. januar kl 17-19 på Stortinget

 Terroren har rammet Skandinavia for første gang. Selvmordsangrepet i Stockholm og forberedelsen av terrorangrep i Danmark er angrep på det åpne samfunnet vi har i Skandinavia hvor folk med ulik bakgrunn og religion kan leve fredelig side om side. Terrorismen må derfor bekjempes med alle lovlige midler. På denne bakgrunn ønsker vi å utveksle erfaringer og kunnskap på hvilke tiltak som i dag benyttes og hvilke tiltak som bør benyttes for å forebygge rekruttering til ekstremisme i Norge. 

Det vil bli innledninger fra: Professor Tore Bjørgo, Politihøgskolen
Zakaria Staaliti, styremedlem i Ung muslim
Forstander Abdibasid Ali og nestleder Fuad Warsame ved Tawfiiq islamsk senter, Visepolitimester Sveinung Sponheim, Oslo politidistrikt

Du er hjertelig velkommen! Sted: Stortinget, Auditoriet i Prinsensgate 26, mot opp utenfor inngangen Prinsensgate 26.Påmelding: Send epost til   eller: 23 31 34 76 vbs@stortinget.no Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne se adressen  

La oss reformere Nobelkomiteen og Nobelprisen!

Hvordan kan vi gjøre Nobels Fredspris åpen, internasjonal og folkelig? 

Nobelkomiteen utdeler hvert år Nobels Fredspris. Den prestisjetunge prisen har en høy stjerne i verden. Dette et godt fredsfremmende tiltak i verdensklasse. Det er viktig at det konstant arbeides for at Prisen holder sin aktualitet og at tillit til komiteens uavhengighet forblir høy og krystallklar. Dette har man vært opptatt av siden 1901 slik det kommer frem på Nobelinstituttets hjemmesider med følgende ord:

I de første tiårene var det vanlig at både sittende stortingsrepresentanter og statsråder var med i komiteen. Således besto den første komiteen av såvel statsminister Johannes Steen, utenriksminister Jørgen Løvland, stortingsmann John Lund, jussprofessor Bernhard Getz og dikterhøvdingen Bjørnstjerne Bjørnson.

Med et så sterkt innslag av fremtredende politikere viste det seg etterhvert vanskelig å overbevise omverdenen om at komiteen i sitt arbeid ikke ble påvirket av norske myndigheter. I 1936, i kjølvannet av pristildelingen til Carl von Ossietzky, ble praksis endret slik at regjeringsmedlemmer ikke lenger fikk delta i komiteen. I 1977 skjedde det en ytterligere innskjerping av hensyn til komiteens uavhengighet. Da ble det bestemt at heller ikke sittende stortingsrepresentanter kunne velges inn i Nobelkomiteen. Samtidig endret komiteen navn fra
Det norske Stortings Nobelkomite til Den norske Nobelkomite.  

Jeg mener at tiden er inne for å se på hvordan dette arbeidet kan føres videre. Jeg vil be Nobelinstituttet om å nedsette et utvalg som gjennomgår Instituttets og Komiteens sammensetning og måte å jobbe på og fremlegge sine anbefalinger om hvordan komiteens selvstendighet kan markeres bedre. I tillegg må det være et selvstendig mål at ikke bare Norge, men hele verden inkluderes i dette arbeidet som jo angår hele verden. Offentligheten bør få bedre innsyn i komiteens arbeid.

Selv kunne jeg tenke meg at følgende forslag ble vurdert nærmere:

1. Komiteens medlemmer bør gjenspeile hele verden, ikke bare Vesten. Asia, Afrika og Latin Amerika bør bli representert i Komiteen.

I dag er det kun ”Vesten” som er representert i komiteen, mens Fredsprisen angår hele verden. Det er nærliggende å tenke at dagens komité legger sin, og dermed Vestens, definisjon av fred til grunn for utvelgelse av en verdig kandidat. Det er ikke sikkert at resten av verden er enig i denne definisjonen. Utdeling av prisen i 2010 er et godt eksempel på det.
2. Innkomne forslag og komiteens vurderinger og refleksjoner rundt utvelgelse av kandidater bør være åpne for offentligheten.
I dag er komiteens forhandlinger lukket i 50 år. Ingenting taler for dette hemmelighetskremmeriet. Det er jo fredsarbeid denne komiteen driver på med. Så hva er det som ikke tåler dagens lys?

Derfor mener jeg at etter at komiteen er ferdig med sitt arbeid hvert år, bør  innkomne forslag og prosessen og vurderinger som ligger til grunn for utvelgelsen offentliggjøres.
3. Komiteens medlemmer bør ikke oppnevnes for lengre enn én stortingsperiode – altså 4 år.

4. En bør se på om folk flest bør kunne fremme forslag på kandidater.
I dag er det en utvalgt og begrenset krets av mennesker som har anledning til å foreslå kandidater til Fredsprisen. Det er udemokratisk, og bør endres.
Les mer i Ny Tid her